Kengurumammma

I går ettermiddag gjorde vi igjen store fremskritt! Vi fikk ta ham ut av intensivstua! Jeg bar ham rundt i gangene i kengurusjal. Det var så koselig! Han hadde en måler på seg da, som gjorde meg litt paranoid av og til, men det gikk bra. Plutselig tar han også puppen som en helt, ved hjelp av brystskjold, så siden i går ettermiddag har han bare spist av puppen min!

Vi veier ham før og etter hvert måltid slik at vi vet hvor mye han har spist. Det øker stadig på, men det er litt lite enda. Uansett er det tydeligvis nok til at det varer i 3 timer før han vil ha mer. Dette er nå selvregulert av Sondre inntil 4 timer.

I dag har vi derfor også hatt ham hos oss. Han skal nå være mest mulig sammen med oss, og jeg er vel så nære ved å fullamme som man kan komme på dette tidspunktet. Nå er han helt trådløs, og vi har kvittet oss med den håpløse måleren som gjorde mamman hans så paranoid og nervøs.

Og vet dere hva? I natt skal han sove hos oss! Skrekkblandet fryd!

Bilirubinen hadde gått litt opp igjen, men er fremdeles under lysgrensa, så i morgen skal det kontrolleres igjen for å dobbeltsjekke at gulsotten ikke er på vei tilbake. De tror ikke det, da. Så da er det vel nesten sikkert at vi får reise hjem til helgen!

Skal prøve å få tatt noen bilder av ham i sjalet etterpå så dere får sett hvor flink han er.