Fikk et akutt savn etter ham da jeg la meg, og barseltårene kom som kasta på meg. De bare rant og rant og rant.Men da er det så fint at avdelingen er åpen 24/7, og det bare er å tusle (evt. småløpe
) gjennom korridorene og bort til Sondre. En halvtime ved senga hans hjalp. Så nå skal jeg sove godt. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar