Uten cpap - med pupp!

Han tar puppen!

Dere skulle sett.. Første gang han blir lagt til puppen, og SVUPP! sier det, og fast sitter han, vakum og det hele. Lå og suttet som en helt i ett minutt eller to før han sovnet. Da var det vel tomt. Han er så søt der han ligger og vet akkurat hva han skal gjøre. Høydepunktet er uansett at han i dag bare har fått luft i cpap'en, og ikke oksygen. I tillegg har røret vært mer eller mindre i nesa, slik at han ikke har fått full uttelling for den - MEN HAN HAR IKKE TRENGT DET!

Da vi var hos ham nå byttet vi på ham uten at han hadde cpap'en på, og det gikk så bra at jeg fikk ha ham hos meg i nesten en time uten cpap. Han virker uanfektet! Han våknet skikkelig da han lå hos meg og var uten cpap'en, og bare lå og koste seg mens han så på oss, og suttet litt på puppen.

Her koser jeg meg!

Han har ligget i lys igjen i dag siden gulsotten ikke er helt borte enda, så da har han cpap'en i mens han ligger der. Mest for å ikke slite ham ut så hele greiene backfires og han må ha den

på lenger. Bedre føre var, osv.

Vi er hos ham før hver mating nå, for da får vi stelt, samt at han får ligge hos meg under mating. Uten cpap, med pupp i munnen. Jeg føler vi gjør store fremskritt!

Glipp med øynene!

OBS! Hormonella er her!

Ojojoj, Hormonella er her! Fikk et akutt savn etter ham da jeg la meg, og barseltårene kom som kasta på meg. De bare rant og rant og rant.

Men da er det så fint at avdelingen er åpen 24/7, og det bare er å tusle (evt. småløpe ) gjennom korridorene og bort til Sondre. En halvtime ved senga hans hjalp. Så nå skal jeg sove godt.

Med åpne øyne

I dag har vært nok en fiiin dag! Jeg var på hjemreisemøte på barsel mens Kristian gikk bort til Sondre. Da jeg kom bort var han helt i ekstase og sa "Se! Han har øynene åpne!". Det har vi ikke sett før! Da jeg kom nærmere og Sondre hørte stemmen min kikket han seg rundt for å se etter meg, og festet blikket rett på meg. Jeg ble helt satt ut og varm rundt hjertet! Han så meg rett inn i sjela.

Litt senere gikk jeg bort igjen til Sondre mens Kristian tok seg en kjapp tur hjem. Jeg fikk ham på brystet igjen, og bare satt og koste meg i mange timer. Jeg tror jeg hadde ham på brystet i 3,5 time, jeg! Tiden bare flyr når jeg sitter der. Jeg blir så avslappet og søvning at jeg tok meg like så godt en liten lur mens vi lå der. Sondre og mamma.

Så kom mamma og pappa en tur på besøk. Det var så koselig! Dessverre var han ikke våken da (i allefall ikke med åpne øyne), men han løftet på hodet og bevegde seg litt mens han lå hos meg. De knipset bilder og tok film, og vi fikk et nydelig hentesett (siden mamma ikke rakk å bli ferdig med det hun skulle strikke enda hun har strikket som en helt, stakkars! Uansett hadde det blitt for stort for ham nå, men det blir perfekt til jul! ). En lyseblå, deilig ulldrakt. Den blir kanskje litt vid for ham, men lengden er nok ikke så verst.

Før vi gikk tilbake til rommet vårt fikk jeg skifte på ham igjen, og jeg fikk til og med legge ham tilbake i senga si selv, og ordne til. Deilig at vi ikke bare må stå som bystanders, men også får ordne og fikse selv!

Blir nok en tur til bort før vi legger oss for kvelden, for å si god natt.
Til slutt et bilde av Sondre med øynene åpne!

Hei, verden!

Kos med pappa

Mange nye timer hos Sondre nå i kveld. Kristian har fått holde og skiftet bleie.

At han fikk komme på brystet til pappan sin var så vellykket at han holdt fast for harde livet:

Noen bilder fra dagen i dag

Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse!

En liten tur i solarium med solbrillene på...

Ikke ta smokken min!

Første påkledning! Str. 50 er nesten for stort...

Stolt og fjortissforelska mamma!

Solarium

I dag er jeg på en rosa sky. Vi har fått håndtere ham så mye mer i dag (møtte på en sykepleier vi ikke har møtt før, og hun var helt strålende på det der), så jeg har stelt og skiftet på ham, og byttet bleie, før Kristian fikk løfte ham bort til meg helt alene. Det tror jeg var litt godt for Kristian også, som ikke har fått holde ham før.

Han må ligge litt i "solarium" siden han har litt antydning til gulsott (), men senere skal han få en pause, og da skal Kristian få ham litt på brystet også. Gleder meg til det, for jeg er veldig opptatt av at han også skal føle seg inkludert og som likeverdig forelder, og at det ikke bare er jeg som får all oppmerksomheten og "lov" til å gjøre forskjellige ting.

Nå er det straks tid for mating og stell igjen, så nå stikker vi bort så vi får gjøre det selv!

Sondre har kommet til verden!

Plutselig kom prinsen vår til verden, 7 uker for tidlig! Selv om de har sagt at det godt kan hende han er eldre, men den offisielle versjonen er at han ble født i uke 33+6.

OBS! Inneholder fødselsdetaljer! Hehe!

Jeg våknet av halsbrann litt før kl. 2 natt til 27. oktober, og mens jeg stod på kjøkkkenet begynte det å sildre nedover bena mine. Etter intens googling og observasjon skjønte jeg at det var fostervann. Tok en dusj, og ringte Ullevål kl. 04.33, og fikk beskjed om at de hadde fult! Jeg måtte til Ahus. Kristian var da i dusjen, og så snart han var klar bestilte vi taxi.

Vi kom til Ahus litt over kl. 5, og fikk rom kl 5.30. Riene var tette og regelmessige, men korte. Ca. 30-40 sekunder, hvert 4 minutt. Etter vaktskiftet kl. 6 ble jeg sjekket for åpning, men hadde bare ca. 1,5 cm. Så da begynte ventinga. Og det tok sin tid! Visstnok fordi han var prematur. Jeg hadde sinnsyke rier, som etterhvert ble omtrent sammenhengende, så jeg fikk ikke tid til å slappe av. Ingen stillinger var gode, og jeg tror Kristian følte seg litt hjelpeløs akkurat da. Jeg fikk vite at jeg skulle få epidural når jeg nådde 3 cm åpning, så ikke det skulle ødelegge for riene. Jeg fikk lystgass så lenge, men den gjorde meg egentlig bare litt sløv, og hjalp ikke så mye på smertene.

Ikke før 10.30 ringte de etter anestesilegen, og da var jeg jammen klar for å få epidural. Men tiden gikk. Han var visst opptatt. Etter en snau time orket jeg nesten ikke mer, for da var jeg i seriøse smerter. Men man kan jo ikke "ikke orke mer", så jeg holdt ut, og like etterpå kom anestesilegen. Epiduralen var vel ikke direkte god å sette, men FOR en effekt! Like etterpå satt jeg på sengekanten og smilte og lo, og spøkte med både jordmor og Kristian. Vi fant ut at vi fikk ha vår siste date på en stund, siden det fremdeles kom til å ta noen timer.

JM gikk av vakt kl 16, og hun synes det var så trist at hun ikke fikk være med på å ta i mot. Hun var så søt, og hadde hatt SÅ god tid til oss underveis, siden jeg var eneste fødende kvinne der den natten (det kom visst et par utpå morgenkvisten, men). Jeg håper å se henne her i løpet av de neste dagene så jeg får takket henne ordentlig.

Ny JM sjekket åpning ca kl 15.30, og da hadde jeg fremdeles bare 4 cm. Da begynte riene å ta seg opp igjen, og jeg kjente dem godt, til tross for epiduralen. Men jeg fikk ikke økt dose. Ble sjekket for åpning igjen kl. 16.45, og da hadde jeg allerede 6 cm åpning! 5 rier på 10 minutter hadde god effekt.

Kl. 17 begynte jeg å kjenne behov for å presse, og fikk lov til å høre på kroppen min. Da hadde det også kommet en barnepleier, siden han var prematur. Barnelegen var også varslet, så de stod klare til å komme når det nesten var Tiden™. Han satt litt fast i bekkenbunnen, for han hadde fått litt fostersvulst (ikke farlig, bare litt vann i panna som gir hodet litt rar form) pga mange timer i bekkenet, så han kom liksom ikke forbi kanten.

17.25 registrerte de første aktive pressrie, og jeg måtte presse, presse, presse! Jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere, men det var godt å få trykke litt. Etter noen rier kunne JM se masse hår, og på siste pressrie, kl. 17.45, kom hele gutten og et stort splæsj andre ting på en gang! Barnelegen var på plass, så etter at Kristian hadde klippet navlestrengen tok de ham vekk med en gang for å undersøke ham litt. Så fikk jeg ham på brystet i noen minutter, før de måtte ta ham med til nyfødtavdelingen. Det var de lykkeligste minuttene i hele mitt liv, og både Kristian og jeg gråt noen tårer da.

Kristian ble med ham til nyfødtavdelingen, mens jeg fikk fikset på en øøøøørliten rift (ca. 3 sting, tror jeg), samt noen pyntesting på huden.

Jeg fikk dusje og spise litt, før vi gikk opp til ham på nyfødtavdelingen, og jeg fikk ha ham på brystet i en times tid. Han roet seg så fint ned når han kom til meg, søtingen, og var så varm og god. Han hadde fått cpap, siden han presser litt når han puster, og ellers en sonde i nesa til mat. Cpap er en maskin som blåser oksygen inn i nesa hans gjennom et rør, som hjelper ham med å puste og å holde lungene oppblåste. Det var litt tøft, men jeg var heldigvis forberedt på det. Det gjorde vondt i et mammahjerte å måtte gå fra ham, men kl 22 var jeg så utslitt at jeg bare måtte sove.

Jeg har fått mye ros for den "skammelig fine formen min", men jeg er virkelig i knallform. Litt støl etter pressinga bare, men ellers helt fin.

I dag har vi vært hos ham i 2 timer, og han har ligget på brystet mitt igjen. Han er så liten, men så perfekt! Fargen hans er mye bedre i dag (var litt rød i går), og røntgen av lungene viser at det ikke er noen problemer annet enn litt umodenhet, så han kan sannsynligvis taes av cpap'en i morgen. Etter det skal vi begynne med spisetrening. Vi blir nok her i noen dager eller kanskje en uke, men her blir han så godt tatt vare på.

Vitale mål: 2805 gram, 51 cm lang, og 31 cm hodeomkrets. Simpelthen perfekt. Jeg elsker deg, gutten min.

Sondre, bare 4,5 timer gammel.